søndag 21. juni 2009

En akkurat passe bra søndag

I dag har det endelig vært litt følelse av sommer. Sol, fuglesang, blomster, barnelatter, vannmelon. Og ferske kanelboller. Jeg fikk et akutt behov for å bake tidligere i dag, til min kjæres store glede. Etterpå kunne jeg sette meg ned og nyte en varm kanebolle i den nye fluktstolen min.


Jeg har nemlig spurt bestemor om jeg kan få fluktstolen deres en gang. Den er gammel og vinglete med avskallet lakk og gammelt markisestoff. Men nå hadde bestemor vært på loppemarked og funnet denne fluktstolen her. Den synes hun var mye finere enn hennes, også kostet den bare 50 kroner. Så da sier jeg "Jatakk, begge deler". Bestemors gamle er nok mer sjarmerende og kan bli fin med maling og nytt stoff. Dessuten er det bestemor sin. Men den nye var fin den og, og litt mer stødig. Jeg vil bytte stoffet på denne også, men det får bli neste gang jeg skal på Stoff og stil. (den mest fantastiske butikken jeg vet om!)


Ellers begynner denne lille rosa kjolen til en liten prinsesse å bli ferdig. Det ser nesten ut som en dukkekjole, men den skal vissnok passe til en frøken på 4-8 måneder. Det vil vise seg når vi om et par uker får besøk av det lille tantebarnet mitt fra Bergen. Det blir stas å få sommerbesøk langveis fra.

I morgen er nok en mandag, og en ny uke. Jeg krysser fingrene for sol og sommer hver dag etter fem (for da er jeg ferdig på jobb), og regn på natten (for at den nye plenen skal få vann uten at vannregninga skal bli enorm).


Ha en flott uke alle sammen!



mandag 15. juni 2009

Ny giv!

I ettermiddag har jeg vært på reke-picnic. Vi er en gjeng som går tur to ganger i uka og i dag hadde vi sommeravslutning med reker og jordbær. Og ulljakker og fleecejakker. Og jeg merket at jeg er havnet i helt feil turgjeng. Det er nemlig mammas naboer + + som går tur, og som jeg har slått meg sammen med i mangel av andre mosjonsvenninner. Og når mamma og jeg trekker ned gjennomsnittsalderen sier det litt. I løpet av de første fem minuttene styrte samtalen inn på sykdommer og medisiner. Og etter det var det forsøk på vektreduksjon som stod på agendaen. Tror jeg må legge en plan for hvordan jeg skal bli kjent med noen i min generasjon.

Bildene er fra min kjære Azalea som har fått for seg at den vil blomstre igjen. Jeg kjøpte den i november og den var praktfull lenge, men tilslutt var den siste blomsten falt av. Vi har nesten bare sørvendte vinduskarmer så den har tørket og druktnet om hverandre. Hvem sier at Azalea ikke tåler å tørke? Jeg har hvertfall funnet ut at de tåler mye, bare man ikke gir opp når den ser som værst ut.
For plutselig så jeg en liten rosa knupp, og så en til og en til og... Da jeg stoppet opp for å se ordentlig på den er det små knupper på alle skuddene. Hurra! Jeg blir så glad av å se en sliten blomst blomstre på ny. Nå har den fått både gjødsel og vann og jeg beundrer den hver dag! Håper den gjør dere litt glade også. :)

søndag 7. juni 2009

Lappedrømmer...

Jeg har funnet en hel pose med lapper! Ikke at det er noen stor overraskelse egentlig for jeg visste jeg hadde de, jeg har bare ikke tenkt på de på en stund. Noen strikkede og noen heklede. Noen store, noen små. Planen var at det skulle bli et stort og godt lappeteppe med plass til to under. Jeg begynte nemlig å strikke og hekle dette for en del år siden mens jeg satt på en liten studenthybel og drømte om verdens herligste mann. Jeg var så forelsket og klarte ikke tenke på annet enn hvordan jeg skulle få kapret ham. Så jeg begynte å lage lapper. Med kjærlighet i hver maske. Om det ikke ble oss to skulle han i hvertfall få et hjemmelaget pledd, og så krysset jeg fingrene (eller strikkepinnene) for at han skulle skjønne hvor mye arbeid som lå bak. Men det tar tid med sånne pledd, hvertfall når man prøver å kapre drømmemannen i tillegg. Pleddet ble aldri ferdig, men jeg har fått mannen! Og han har gitt meg et pledd, riktignok kjøpt, men med meg i tankene. Nå lever jeg og min kjære her i det lille huset med hagen (som kanskje gjennom sommeren vil se ut som en ordentlig hage) og i en pose ligger lapp på lapp og nøste på nøste. Det kommer aldri til å bli noe lappeteppe. Så hva skal jeg finne på med lappene da? De har jo sin egen søte historie så jeg har litt lyst til at de kan bli til noe, selv om det ikke blir et pledd. Jeg skal vise dere hva det blir, når det engang blir noe. I mellomtiden er det bare å komme med gode forslag!