Nytt liv til slitent nattbord

Dette nattbordet kjøpte jeg på et bruktmarked for egentlig ganske lenge siden. Det var så lite og søtt, og jeg håpet det var lite nok til å få plass på det ganske lille soverommet vårt. For 50 kroner var det hvertfall lov å prøve. Etter å ha testet at det faktisk fikk plass ved siden av sengen, OG at det fortsatt gikk å lukke opp skapdørene var det bare å finne frem malingsboksen.

Som dere ser så har det levd et liv før. Det har riper og vannskader overalt. Etter at Mannen har pusset og jeg har malt er nattbordet klart for et nytt liv på soverommet vårt. Det ble ikke noe spesielt eller utpreget kreativt med denne oppussingen, men noen ganger er faktisk det enkle det beste.

Hvitt og fint. Rent og pent. Enkelt. Og som en liten overraskelse når man lukker opp skuffene har jeg lagt papir i bunnen. Blått med prikker i Mannen sin skuff, og rosa med prikker i min.

Jeg ser at NIBs utfording i septeber er soverom, så da skal dere få se det i sitt rette element om ikke lenge. Nå skal jeg på posten og hente pakke fra Stoff og stil. Jippi!

Om å prøve i det små

Helt riktig, jeg har fortsatt ikke turt å prøve meg på lappeteppet mitt. I mens har jeg fått ferdig en pute som jeg har tenkt på en stund. Da bestemor flyttet fra det store huset fikk jeg alle stoffbitene hun hadde samlet gjennom alle år. Det var stoffbiter fra den gang det var mest lønnsomt å sy sine egne klær. Derfor var det veldig mye forskjellig i den store esken.


I denne puten har jeg plukket ut litt av hver av alle de lyseblå bitene. Mamma ble bare stående å titte på den før hun begynte å fortelle: Her er konfirmasjonskjolen hennes, konfirmasjonskjolen til tante, et gammelt sengetøy hun husket fra hun var liten, en pen drakt bestemor hadde og et lite barneforkle. Alle lappene har sin lille historie. Slikt elsker jeg.

Fortsatt gruer jeg meg litt til det store lappeteppet. Denne puten ble absolutt ikke perfekt, men kanskje var det fordi det var så mange ulike stoffkvaliteter. Det kommer nok skal du se...

De søteste syjenter

I dag kommer jeg rett og slett med ett lite reklameinnlegg. Denne søte pungen kjøpte jeg da vi var i Lærdal tidlig i sommer. Den er laget av to supre jenter som er utrolig flinke med symaskinene.

Jeg bodde en kort stund i Stavanger for et par år siden, og der ble jeg kjent med Elin og Stine som lot meg få være med på søster-sy-kveldene deres. Det var noe av det som gjorde mitt opphold i Stavanger til en flott tid.


Elin og Stine syr masse fine og morsomme ting. Det meste er i glade farger og mønster. Jeg er hvertfall ikke lei å bruke penger så lenge jeg ser denne glad-pungen hver gang jeg skal betale noe. ;) Sjekk ut bloggen deres her.

Om å våge

Så er vi hjemme fra ferie. Vi har vært på familiehyttebesøk, vennebesøk og på rafting. Rafting er noe jeg har hatt lyst til lenge, men som jeg har tenkt har vært litt "crazy" å gjøre. Våger jeg?Endelig fikk vi bestemt oss, og det var fantastisk!


Det neste jeg manner meg opp til å våge nå, er dette lappeprosjektet dere ser bilder fra. Jeg har lenge tenkt på et piknikteppe med lapper på oversiden og voksduk på undersiden. Jeg føler meg ikke helt trygg på egne syferdigheter, så nå ligger 100 ferdigkuttede lapper og venter. Jeg tørr rett og slett ikke begynne å sy de sammen av frykt for å klusse det til. Snakk om pysete.

Mens jeg sitter og stirrer på lappehaugen, har jeg begynt å hekle på en smekke. Jeg sitter altså rett opp og ned foran symaskinen og hekler og titter på haugen min.

Samtidig begynner et annet syprosjekt å ta form i hodet mitt. En kjole. Enda mer skummelt. Hvertfall siden mønsteret er på svensk og jeg ikke skjønner alt. Men stoffet er kjøpt og vasket og jeg har begynt å tegne av noen av mønsterbitene. Et sånt mønsterark kan jo virkelig ta motet fra en smånervøs liten syerske.

Som dere skjønner mottas gode råd med stor takk. Og dere bør nok ikke vente å se noen resultater her på en god stund, annet enn smekka da, den blir nok fort ferdig hvis jeg skal fortsette å sitte foran symaskinen og hekle.

Koselige stoffposer

I år har jeg fått meg tørkestativ ute i hagen. Det synes jeg liksom er et av tegnene på at man begynner å bli voksen og har et eget hjem. Selvfølgelig måtte jeg sy en liten pose til å ha klypene i. Jeg synes det er koseligst med treklyper, så da må de inn etter bruk. Og med en sånn pose er ikke det noe problem i det hele tatt.




I tillegg har jeg sydd en minipose til lipgloss og leppepomader som alltid gjemmer seg i kroker i veksa. Jeg tror det skal bli litt lettere å finne de nå som de ligger samlet i sin egen pose.

Sånne stoffposer er veldig enkle å sy, og kan brukes til alt mulig rart. Jeg tror jeg skal lage meg noen som er litt større som jeg kan bruke når jeg skal på tur. Veldig greit å sortere klærne litt i slike poser. Eller man kan ha strikketøyet i de, skrivesaker, gi bort gaver i... Kommer du på flere forslag? Jeg har nemlig fått stoff-pose-dilla!

Tusen takk til alle som er innom, og spesielt til dere som tar dere tid til å legge igjen en liten kommentar. You make my day!