Julevask

Det er under en uke til jul, og jeg må bare innse det, jeg blir ikke ferdig. Jeg kommer aldri til å rekke alt det man burde rekke om man er en skikkelig husmor. Det er ikke rent i alle kriker og kroker, krydderet står ikke på geledd i skapet og jeg kan ikke garantere at det er støvfritt under dusjkabinettet.


Likevel er jeg ganske stolt. Jeg er stolt for at jeg har innsett dette i dag, fem dager før julaften, og ikke to timer før. De siste dagene skal jeg fortsette med juleforberedelsene, men bare de jeg har lyst til. I går var vi i skogen og hogget juletre, og i dag har jeg vært på julekonsert i Västre Fågelvik kirke. Begge deler er koselige juletradisjoner.


Og på ett vis et julevasken i boks også. Bikkja har nemlig blitt julevasket og lå i flere timer til tørk foran ovnen.

Kos deg med juleforberedelsene!

Julepresanger

I går var den store shoppingdagen. Etter et par timer med surring og deilig lunsj på Mamma Mia, fikk jeg opp tempoet og den ene personen etter den andre på lista fikk ok-hake ved siden av seg. Herlig! Så gjenstår det bare å se hvor fornøyde mottakerene.

Disse gavene er pakket inn i pappesker med matpapir rundt. Det gir en fin gjennomskinnelig effekt. Så har jeg dekorert de med bast og garn fra samme nøste som gaven inni. For innholdet er nemlig hjemmestrikket. De ferdigkjøpte gavene skal få en annen innpakning. Kanskje jeg viser det senere. Men nå skal jeg pakke inn flere gaver for noen skal gis bort allerede i kveld.

Ha en koselig førjulslørdag!

Julestart

Det er ikke mye julepynt som har fått komme frem i det lille huset så tidlig i desember. Adventsstaken, en stjerne med lys i og lilla løper på spisebordet gir små hint om hviken tid vi er på vei inn i. Dompappene på kvisten har slått seg til ro, og sitter og øver på julesangene.

Og i trappevinduet sitter engelen jeg sydde i fjor og holder englevakt. Det skal nok bli jul i huset etterhvert her og, men enn så lenge er det litt tidlig for meg å hente frem nissene. Derfor blir mitt bidrag til måndens konkurranse hos NIB ganske beskjedent, men håper dere liker det dere ser likevel.

Ha en god kveld.

Adventstid

Adventstid betyr ventetid, men jeg skal innrømme at jeg egentlig ble litt overrasket over at vi har kommet så langt på høsten allerede at det egentlig kan kalles vinter. Jeg har ventet lenge på at det skulle bli adventstid, så plutselig er den her og jeg merker det stresser meg blittelitt. Men det er en deilig tid vi har foran oss nå.

Adventsstaken vår ble av det veldig enkle slaget i år. Likevel er jeg kjempefornøyd. Fire vaser fra Ikea som stod i et skap. Tallene fant jeg igjen på fjorårets adventsstake. De var fortsatt surret med ståltråd rundt halvbrente kubbelys. Jeg lirket ut lysa og slapp tallene ned på vasene. Etter en liten slosskamp for å få de litt for store lysene til å sitte, var jobben gjort. En azalea og litt snø øker julestemningen.

Ha en fin kveld!

In love...

... with my sofa. I sommer kjøpte vi oss ny sofa. Vi har tittet etter det LENGE uten å finne noe som begge likte, og som vi samtidig fikk plass til. På Home&Cottage sank jeg ned i denne, og ble forelsket med det samme. Mannen vandret intetanende rundt i sin egen verden på Biltema, før han ble hempet inn og plassert i sofaen. Hvem kan motstå herlig mye dunputer på alle kanter?

Mannen ble heldigvis også forelsket, så nå var det eneste problemet at vi befant oss 30 mil hjemmefra og kjørte min lille blå Peugot... Ting ordner seg, og jeg er den lykkelige eier av verdens beste sofa. (Dessverre er hunden helt enig, så det er sjelden vi ser den slik som her med alle putene på plass og uten beskyttelseslaken på.)

Men her er altså stua vår i anledning måndens konkurranse på NIB. Det er ikke alt jeg føler faller helt på plass med en gang. Selv om jeg elsker skjenken under tv, føler jeg ikke helt at den kroken er sånn som den burde, sånne store svarte tv'er er rett og slett en utring. Hvorfor må skjermen være svart når den er av? Kunne man ikke valg et bilde eller noe?

I stua vår er det mye vinduer og lyset flommer inn. Det er deilig å ha så mye lys inn i huset. Men som dere kanskje ser fører det til litt fotograf-problemer. Alle sier det er best å ta bilder i dagslys, men jeg synes det er litt vanskelig med sola som lager så sterke kontraster. Dere ser det spesielt på det nederste bildet av ovnen og putekassa. Bildet er redigert så godt jeg kan (neida, jeg er ikke så flink), men likevel synes jeg den sterke sola ødelegger bildet. Noen tips?

I dag er det fredag, min toukersferie er snart slutt, men først skal jeg på jentetur til Kristiansand. Lang, lang togtur, men med strikketøy og en supervenninne ved siden av er det ikke noe problem.

Ha en flott helg!

Tilbake

Etter en og en halv måned uten blogging tror jeg jeg kan erklære meg tilbake. Noen ganger må man konsentrere seg om noen deler av livet, og la andre vente. Jeg er ikke noe supermenneske.

Forrige uke koste vi oss i Tyrkia med sommerklær på. Vi er tilbake nå, men jeg koser meg med en uke ferie til.

Vi sees!

Hund i huset

For en stund siden viste jeg dere bilder av den fine hunden jeg hadde skaffet til Mannen. Jeg vet ikke om dere husker den lille lekekameraten på hjul? Men denne hunden holdt altså ikke for Mannen i huset. Lengselen etter ekte vare bare vokste og vokste. Derfor har Kompis flyttet inn i det lille huset.

Kompis har hverken hjul, håndtak eller fothviler. Øyne og snute sitter der det skal sitte, han sier boff på ordentlig og har overtatt sjefsstolen. Han er strålende glad når vi kommer hjem, og enda mer glad hvis han får være med. Og så er det en lang liste med ulemper som jeg ikke skal ramse opp siden jeg har bestemt meg for å være positiv. Men jeg må innrømme at jeg trenger litt tilvenningstid for å bli vant til å ha en hund i huset.

Derfor er dagens bilder kun av utsikten. I går åpenbarte det seg en praktfull regnbue. Selvfølgelig er en regnbue mye flottere og mer imponerende i virkeligheten enn jeg klarer å gjengi på bilder. For dere som har ekstra godt syn ser dere kanskje at det er en regnbue til oppe i høyre hjørne?

Det lille huset bærer preg av en nyinnflyttet hund. Hvor skal egentlig hundesenga stå? Og det bærer preg av at jeg rydder litt både her og der for tiden, slik at det egentlig ser mer rotete ut enn før jeg begynte. Jeg har vel også ca 14 forskjellige halvferdige strikke- og sy-prosjekter liggende, så det er ikke noe å vise frem der heller. Nei, dere får titte på regnbuen så lenge...

Wilhelm

I dag skulle det vært født en liten gutt. En herlig liten gutt som skulle blitt ønsket så inderlig velkommen til verden av sine foreldre. Dessverre ble det ikke sånn. Det er allerede tre måneder siden det brått snudde og ting ble annerledes.




I dag har foreldrene bare en grav å gå til. Dessverre er det slikt som skjer av og til. Glede og forventning, planer og drømmer blir brått snudd rundt på. Jeg klarer nok ikke engang sette meg inn i situasjonen. Det er ikke meg dette gjelder. Men det gjelder min venninne, og jeg tenker stadig på henne og håper hun har det bra.

Bildene viser et hjertetanker-hjerte jeg sydde til henne da det var som værst. Hjertetanke-hjerter kan du lese mer om her.

Det lille husets soverom

I siste liten slenger jeg inn et lite bidrag i månedens konkurranse hos NIB. Her er altså soverommet vårt. Dette rommet ligger i andre etasje, har skråtak og er ikke veldig stort. Av den grunn er det også ganske enkelt. Rommet har et stort takvindu i tillegg til vinduet på bildet. Her flommer dagslyset inn om morgenen og vekker oss rolig etter en god natts søvn.

Her ser dere også nattbordet fra forrige innlegg på plass. Det har fått pynte seg med en liten duk tante broderte da hun var liten, og en vekkerklokke som bare er til pynt siden jeg blir sprø av den intense tikkingen. Over henger et bilde av tre bjørne-venner som betyr noe for både Mannen og meg.

Dette er altså soverommet vårt. Lite, men koselig. Enkelt, men godt å sove i. Om ikke lenge skal jeg komme meg opp dit og sove meg inn i en ny dag. God natt!

Nytt liv til slitent nattbord

Dette nattbordet kjøpte jeg på et bruktmarked for egentlig ganske lenge siden. Det var så lite og søtt, og jeg håpet det var lite nok til å få plass på det ganske lille soverommet vårt. For 50 kroner var det hvertfall lov å prøve. Etter å ha testet at det faktisk fikk plass ved siden av sengen, OG at det fortsatt gikk å lukke opp skapdørene var det bare å finne frem malingsboksen.

Som dere ser så har det levd et liv før. Det har riper og vannskader overalt. Etter at Mannen har pusset og jeg har malt er nattbordet klart for et nytt liv på soverommet vårt. Det ble ikke noe spesielt eller utpreget kreativt med denne oppussingen, men noen ganger er faktisk det enkle det beste.

Hvitt og fint. Rent og pent. Enkelt. Og som en liten overraskelse når man lukker opp skuffene har jeg lagt papir i bunnen. Blått med prikker i Mannen sin skuff, og rosa med prikker i min.

Jeg ser at NIBs utfording i septeber er soverom, så da skal dere få se det i sitt rette element om ikke lenge. Nå skal jeg på posten og hente pakke fra Stoff og stil. Jippi!

Om å prøve i det små

Helt riktig, jeg har fortsatt ikke turt å prøve meg på lappeteppet mitt. I mens har jeg fått ferdig en pute som jeg har tenkt på en stund. Da bestemor flyttet fra det store huset fikk jeg alle stoffbitene hun hadde samlet gjennom alle år. Det var stoffbiter fra den gang det var mest lønnsomt å sy sine egne klær. Derfor var det veldig mye forskjellig i den store esken.


I denne puten har jeg plukket ut litt av hver av alle de lyseblå bitene. Mamma ble bare stående å titte på den før hun begynte å fortelle: Her er konfirmasjonskjolen hennes, konfirmasjonskjolen til tante, et gammelt sengetøy hun husket fra hun var liten, en pen drakt bestemor hadde og et lite barneforkle. Alle lappene har sin lille historie. Slikt elsker jeg.

Fortsatt gruer jeg meg litt til det store lappeteppet. Denne puten ble absolutt ikke perfekt, men kanskje var det fordi det var så mange ulike stoffkvaliteter. Det kommer nok skal du se...

De søteste syjenter

I dag kommer jeg rett og slett med ett lite reklameinnlegg. Denne søte pungen kjøpte jeg da vi var i Lærdal tidlig i sommer. Den er laget av to supre jenter som er utrolig flinke med symaskinene.

Jeg bodde en kort stund i Stavanger for et par år siden, og der ble jeg kjent med Elin og Stine som lot meg få være med på søster-sy-kveldene deres. Det var noe av det som gjorde mitt opphold i Stavanger til en flott tid.


Elin og Stine syr masse fine og morsomme ting. Det meste er i glade farger og mønster. Jeg er hvertfall ikke lei å bruke penger så lenge jeg ser denne glad-pungen hver gang jeg skal betale noe. ;) Sjekk ut bloggen deres her.

Om å våge

Så er vi hjemme fra ferie. Vi har vært på familiehyttebesøk, vennebesøk og på rafting. Rafting er noe jeg har hatt lyst til lenge, men som jeg har tenkt har vært litt "crazy" å gjøre. Våger jeg?Endelig fikk vi bestemt oss, og det var fantastisk!


Det neste jeg manner meg opp til å våge nå, er dette lappeprosjektet dere ser bilder fra. Jeg har lenge tenkt på et piknikteppe med lapper på oversiden og voksduk på undersiden. Jeg føler meg ikke helt trygg på egne syferdigheter, så nå ligger 100 ferdigkuttede lapper og venter. Jeg tørr rett og slett ikke begynne å sy de sammen av frykt for å klusse det til. Snakk om pysete.

Mens jeg sitter og stirrer på lappehaugen, har jeg begynt å hekle på en smekke. Jeg sitter altså rett opp og ned foran symaskinen og hekler og titter på haugen min.

Samtidig begynner et annet syprosjekt å ta form i hodet mitt. En kjole. Enda mer skummelt. Hvertfall siden mønsteret er på svensk og jeg ikke skjønner alt. Men stoffet er kjøpt og vasket og jeg har begynt å tegne av noen av mønsterbitene. Et sånt mønsterark kan jo virkelig ta motet fra en smånervøs liten syerske.

Som dere skjønner mottas gode råd med stor takk. Og dere bør nok ikke vente å se noen resultater her på en god stund, annet enn smekka da, den blir nok fort ferdig hvis jeg skal fortsette å sitte foran symaskinen og hekle.

Koselige stoffposer

I år har jeg fått meg tørkestativ ute i hagen. Det synes jeg liksom er et av tegnene på at man begynner å bli voksen og har et eget hjem. Selvfølgelig måtte jeg sy en liten pose til å ha klypene i. Jeg synes det er koseligst med treklyper, så da må de inn etter bruk. Og med en sånn pose er ikke det noe problem i det hele tatt.




I tillegg har jeg sydd en minipose til lipgloss og leppepomader som alltid gjemmer seg i kroker i veksa. Jeg tror det skal bli litt lettere å finne de nå som de ligger samlet i sin egen pose.

Sånne stoffposer er veldig enkle å sy, og kan brukes til alt mulig rart. Jeg tror jeg skal lage meg noen som er litt større som jeg kan bruke når jeg skal på tur. Veldig greit å sortere klærne litt i slike poser. Eller man kan ha strikketøyet i de, skrivesaker, gi bort gaver i... Kommer du på flere forslag? Jeg har nemlig fått stoff-pose-dilla!

Tusen takk til alle som er innom, og spesielt til dere som tar dere tid til å legge igjen en liten kommentar. You make my day!

Sommergaver

I år har jeg vært så heldig og fått sommergaver. Da føler jeg meg litt som et barn igjen, og jeg kjenner at det er helt greit.

Skåla fra Greengate fikk jeg av mamma som hadde vært på Bornholm. Jeg synes den føles litt spesiell siden den faktisk kommer fra Danmark. Og så var den så sommerlig og glad i fargene. Jeg har lagt merke til at jeg blir mer og mer "fargete" av meg.

Den fine boksen fikk jeg plutselig en dag av svigermor. Det er så koselig med sånne små oppmerksomheter sånn helt uten videre. At hun har tenkt på meg da hun så denne boksen, og kjøpt den bare for å glede meg. Varmer ikke det hjertet kanskje?

Jeg tror den passer akkurat til å ha hjemmebakte knekkebrød i. Når jeg ser nærmere på bildene nå, så ser jeg jo at det faktisk står Health Biscuit på den. det var jo litt morsomt.

I dag har det vart gråvær ute, og ikke akkurat velegnet for terrassemaling. I steden har jeg har jeg feid duken av spisebordet og begynt å male en av de før omtalte trekassene. Jeg tenker at den skal få nytt liv som skohylle i gangen. Nå dunster det oljemaling i hele første etasje. Egentlig synes jeg det lukter litt godt...


God helg!