Ny giv!

I ettermiddag har jeg vært på reke-picnic. Vi er en gjeng som går tur to ganger i uka og i dag hadde vi sommeravslutning med reker og jordbær. Og ulljakker og fleecejakker. Og jeg merket at jeg er havnet i helt feil turgjeng. Det er nemlig mammas naboer + + som går tur, og som jeg har slått meg sammen med i mangel av andre mosjonsvenninner. Og når mamma og jeg trekker ned gjennomsnittsalderen sier det litt. I løpet av de første fem minuttene styrte samtalen inn på sykdommer og medisiner. Og etter det var det forsøk på vektreduksjon som stod på agendaen. Tror jeg må legge en plan for hvordan jeg skal bli kjent med noen i min generasjon.

Bildene er fra min kjære Azalea som har fått for seg at den vil blomstre igjen. Jeg kjøpte den i november og den var praktfull lenge, men tilslutt var den siste blomsten falt av. Vi har nesten bare sørvendte vinduskarmer så den har tørket og druktnet om hverandre. Hvem sier at Azalea ikke tåler å tørke? Jeg har hvertfall funnet ut at de tåler mye, bare man ikke gir opp når den ser som værst ut.

For plutselig så jeg en liten rosa knupp, og så en til og en til og... Da jeg stoppet opp for å se ordentlig på den er det små knupper på alle skuddene. Hurra! Jeg blir så glad av å se en sliten blomst blomstre på ny. Nå har den fått både gjødsel og vann og jeg beundrer den hver dag! Håper den gjør dere litt glade også. :)