Endelig min tur

På lørdag var bestemor, babyen og jeg vært på loppemarked. Fangsten var heller liten. Bestemor fikk seg et par ting og hun kjøpte en søt skål til veslejenta som hun skal få spise grøt av bare hun blir litt større. Grøtskåla skal jeg vise frem en annen dag, for dagens bilder er fra forrige loppemarked som jeg var på rett før babyen kom.

Det var nemlig en lykkedag. Endelig var det min tur til å finne fine retrosengetøy. Den gamle dama som var ansvarlig i tekstilavdelingen viste meg stolt et helt nytt mørkegrått sengesett fra Turiform. "Dere unge pleier å like litt mørke farger." Hun synes nok jeg var litt merkelig da jeg høflig takket nei og fortsatte å rote i de gamle, slitte dynetrekka. Etterpå kom hun litt forsiktig bort og viste meg hvor putevara lå, tilfelle jeg ville prøve å finne de som hørte til dynetrekka. Det var en veldig søt, gammel dame.

Det ble mye blått og grønt. Putetrekket under her fant jeg to av, og jeg er litt usikker på om jeg har lyst til å klippe i det, eller om det skal forbli putetrekk en stund til.


Dette dynetrekket er så hullete og sammenlappa at her kan jeg klippe med beste samvittighet. Spørsmålet er jo da hvor lenge det holder det jeg lager hvis stoffet allerede er så morkent.

Det siste dynetrekket her fikk jeg også litt hjerteklapp av. Kanskje blir det sengetøy til barnesenga, før resten kan bli mindre biter.

Nå har det tatt meg tre dager å lage dette innlegget. Vi har en "bevegelsesbaby" som best liker å bli båret eller trillet, hompet og ristet litt, så det er ikke ofte jeg har armene ledig. Derfor blir det langt mellom innleggene for tiden og de fine dynetrekka blir nok liggende i kurven sin en stund.