Kompis har hverken hjul, håndtak eller fothviler. Øyne og snute sitter der det skal sitte, han sier boff på ordentlig og har overtatt sjefsstolen. Han er strålende glad når vi kommer hjem, og enda mer glad hvis han får være med. Og så er det en lang liste med ulemper som jeg ikke skal ramse opp siden jeg har bestemt meg for å være positiv. Men jeg må innrømme at jeg trenger litt tilvenningstid for å bli vant til å ha en hund i huset.
Derfor er dagens bilder kun av utsikten. I går åpenbarte det seg en praktfull regnbue. Selvfølgelig er en regnbue mye flottere og mer imponerende i virkeligheten enn jeg klarer å gjengi på bilder. For dere som har ekstra godt syn ser dere kanskje at det er en regnbue til oppe i høyre hjørne?
Derfor er dagens bilder kun av utsikten. I går åpenbarte det seg en praktfull regnbue. Selvfølgelig er en regnbue mye flottere og mer imponerende i virkeligheten enn jeg klarer å gjengi på bilder. For dere som har ekstra godt syn ser dere kanskje at det er en regnbue til oppe i høyre hjørne?
Det lille huset bærer preg av en nyinnflyttet hund. Hvor skal egentlig hundesenga stå? Og det bærer preg av at jeg rydder litt både her og der for tiden, slik at det egentlig ser mer rotete ut enn før jeg begynte. Jeg har vel også ca 14 forskjellige halvferdige strikke- og sy-prosjekter liggende, så det er ikke noe å vise frem der heller. Nei, dere får titte på regnbuen så lenge...