lørdag 18. september 2010

Hund i huset

For en stund siden viste jeg dere bilder av den fine hunden jeg hadde skaffet til Mannen. Jeg vet ikke om dere husker den lille lekekameraten på hjul? Men denne hunden holdt altså ikke for Mannen i huset. Lengselen etter ekte vare bare vokste og vokste. Derfor har Kompis flyttet inn i det lille huset.


Kompis har hverken hjul, håndtak eller fothviler. Øyne og snute sitter der det skal sitte, han sier boff på ordentlig og har overtatt sjefsstolen. Han er strålende glad når vi kommer hjem, og enda mer glad hvis han får være med. Og så er det en lang liste med ulemper som jeg ikke skal ramse opp siden jeg har bestemt meg for å være positiv. Men jeg må innrømme at jeg trenger litt tilvenningstid for å bli vant til å ha en hund i huset.


Derfor er dagens bilder kun av utsikten. I går åpenbarte det seg en praktfull regnbue. Selvfølgelig er en regnbue mye flottere og mer imponerende i virkeligheten enn jeg klarer å gjengi på bilder. For dere som har ekstra godt syn ser dere kanskje at det er en regnbue til oppe i høyre hjørne?

Det lille huset bærer preg av en nyinnflyttet hund. Hvor skal egentlig hundesenga stå? Og det bærer preg av at jeg rydder litt både her og der for tiden, slik at det egentlig ser mer rotete ut enn før jeg begynte. Jeg har vel også ca 14 forskjellige halvferdige strikke- og sy-prosjekter liggende, så det er ikke noe å vise frem der heller. Nei, dere får titte på regnbuen så lenge...

4 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg igjen i de følelsene..Vår hund blir ett år i morgen og jeg kan hver dag fortvile over alt gris, støv og rot han drar inn i tillegg til den støvete pelsen. Men så gjør jeg som deg og fokuserer på det positive - det må jeg bare :) Men 1.etg må minst vaskes hver 2.dag og støvet flyr hele tiden. Jeg skal visst nevne at vi har en fyr med VELDIG hårete pels, en collie.
    Hunden deres er SÅ søt og du kommer til å få masse glede av den også :)
    God helg
    K

    SvarSlett
  2. Ja, nå fikk du deg en baby som aldri blir stor.. hi hi... Koselig med hund! Og den var jo aldeles skjønn også!
    Veldig trist å lese om din venninnes tap. Min dypeste medfølelse!
    Klem
    Lise

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Så nydelig kompis var! Han var en vakker golden med veldig fin gylden farge. Skjønner at det er mye, men det positive veier absolutt opp mot det negative. ;) Man blir vandt med hår og sand over alt etterhvert. ;) Jeg har en toller-tispe, så jeg vet hvor mye det er. ;) Men de er noen fine skapninger som bare er fulle av kjærlighet. Bedre venn finner man ikke! Og jo mer kjærlighet, omtanke og trening man legger ned i det selv, jo bedre blir vennskapet. :)

    SvarSlett