lørdag 26. september 2009

Nam-nam!

Nå er det endelig helg. God mat i magen, stearinlys på bordet, pledd, sjokolade. Mannen har funnet senga etter å ha sovet en halvtime i godstolen. Han er så flink den mannen, gjør noe dagen lang.
Før helga gikk jeg på innhøsting i eplehagen. Tok like godt hele fruktkurven med meg ut, og plukket den full. Jeg skulle nemlig bake Emmelines deilige eplekake. Den ble fantastisk! Som dere ser var kakeboksen tom før jeg fikk somlet meg til å ta bilde av herligheten.


I dag var foreldrene mine innom for å få noen epler. Jeg sendte like så godt med oppskriften, og krysser fingrene for at jeg blir bedt på eplekake i morgen. Tihii!
Ha en god helg!

onsdag 23. september 2009

Trøtt som en sopp


Det går i hundreogti på jobb om dagen, og jeg kommer hjem med bein som tømmerstokker, og hode så tungt som en potetsekk. Så nei, jeg har ikke gått tur i skogen i dag, selv om været er strålende og kroppen ville. Det var bare at beina ble liggende igjen på puffen... Bildet er fra tyttebærturen litt tidligere i høst. En litt sliten sopp. Men vakker likevel, der den lyser opp skogbunnen. Er det lov til å trekke en liten sammenlikning? Er jeg en sliten, men vakker sopp?
Det er så mange av mine blogge-søstre som skriver at de ikke har nok tid til å titte på andres blogger, og legge igjen kommentarer. Jeg er nok litt motsatt. I sløve stunder er det fantastisk å sette seg ned og titte på andres blogger, og kanskje legge igjen en liten hilsen her og der. Min egen blogg blir dessverre alt for sjelden oppdatert. Det var det med å ta bilder og finne noe å skrive, og... Og vips så har jeg laget et lite innlegg!
Ha en fin innspurt frem mot helg, alle sammen!

onsdag 16. september 2009

En helt vanlig onsdag



Noen onsdager er bare helt vanlige, akkurat slik man forventer at en onsdag skal være. I dag har jeg stått opp, gått på jobb, kommet hjem fra jobb etter en ganske normal dag, titter litt på andres blogger mens jeg hviler beina, vannet blomster, skal ha fisk til middag, lurer på om det er noe underholdene på tv i kveld som jeg kan se på mens jeg strikker litt. Vips så er en helt vanlig onsdag gått. Da kan jeg legge meg i senga, sove litt og våkne opp til en helt normal torsdag.


(bildet er fra kommoden i gangen)

lørdag 12. september 2009

Hjemme alene

I kveld er jeg hjemme alene. Det skjer ikke så ofte, så når det først skjer da skal jeg liksom gjøre ALT. Og det går jo, som sikkert mange andre også har erfart, veldig bra. Rydde og vaske huset, skifte på senga, gå en lang tur, lage helt fantastisk mat (og vaske opp etterpå), lese en bok, blogge, strikke... Hvor mye rekker man på noen timer egentlig? Jeg rekker aldri så mye hvertfall.

Men jeg har ryddet. Lille frøken Anemone har nemlig ryddet Mannens verktøy som lå utover stuegulvet siden han holder på å reparere dørterskelen på verandadøren. Og det er mye gøyere å rydde andres ting, hvertfall når man har en passene kasse å legge det i.

Også har jeg skiftet på senga. Nesten. Jeg har hvertfall tatt av det gamle sengetøyet, vasket det, hengt det til tørk, støvsuget soverommet og luftet dynene. Men det var det å kle på de dynene igjen da. Og putene.
Og så har jeg laget meg en helt fantastisk middag. En ekte hjemme-alene-middag, hvor jeg lager det som ikke Mannen liker. Marinerte scampi med knasende salat, og bruchetta med mozzarella og tomat. Og masse hvitløk og andre herrrlige smaker.

Det smakte himmel! Jeg fikk liksom ikke satt meg ordentlig ned en gang før jeg begynte å spise. Måtte bare smake. Så der satt jeg og vippet på stolkanten og spiste litt her og litt der. Yammi!


Disse grønnsakene må nok pent vente til i morgen. Da er det mossakka, gresk salat og tzaitziki på menyen.


Oppvasken står dessverre fortsatt på kjøkkenbenken, gåturen er utsatt til i morgen, gulvene er støvsugd, men huset kan nok ikke kalles rent fordet, og tre strikkeprosjekter ligger strødd utover sofaen. MEN: Jeg har kost meg hjemme alene!

Du der ute


Jeg synes det er så fasinerende at når jeg er inne på min egen blogg så er det 389 som har vært innom, og så går jeg for å gjøre noe, og når jeg kommer tilbake så står det 390 på telleren. Da er det altså en eller annen der ute som har tittet innom hos meg, og jeg aner ikke hvem det kan være. Fasinerende og frustrerende. Hvem er dere der ute som har funnet bloggen min?