Resirkulering

Her i det lille huset bedriver vi resirkulering på høyt nivå. Vi gjør hvertfall så godt vi kan. Stort sett. Det innebærer minst sju forskjellige steder å kaste søppel. Det innebærer også at vi ikke kaster for eksempel plastposer før de har hull i seg og ikke kan brukes flere ganger. Selv om vi bruker handlenett de gangene vi husker det så er det utrolig hvor mye plastposer man blir sittende med. Spesielt etter julegavehandel ender jeg opp med en hel haug ubrukelige plastposer. Ubrukelige fordi di ikke passer i søppeldunken.

MEN ingenting er ubrukelig. De "ubrukelige" plastposene har ofte litt fine farger, så med litt klipping blir en plastpose fort til et plastnøste og med litt hekling blir plastnøstet fort til en plastkurv. På denne brukte jeg fem plastposer og et tre kvelder. Den ble til bursdagsgave til svogeren min, og når han er lei den kan han bare kaste den i plastsøpla. Lurt?

Ferdig innpakket

Så er det kvelden før kvelden. På bordet står et fat med småkaker, vi sitter og roer ned, ser på film, det er fyr i ovnen, gavene er pakket inn. Juleidyll.


Vel... Hjelper det hvis jeg sier at sammen med kakefatet står fortsatt kopper og asjetter fra et besøk tidligere i dag, gavepapir og stæsj ligger fortsatt utover spisebordet, juletreet står uten pynt i kroken sin... Vi kom ikke i mål i år heller. Men jeg vet at i morgen er det uansett julaften og det blir en fin dag selv om alt ikke er helt på stell.

Bildene er et utvalg av årets julegaver. Øverst er en nystartet tradisjon. Det er vel egentlig ikke en tradisjon den første gangen man gjør noe, men planen er hvertfall at det skal bli det. Gaven er fra meg til min lille, skjønne datter. Innholdet og den planlagte tradisjonen skal dere få innblikk i en annen dag.

Det andre bildet er årets ferskeste julegave. Et nybakt julebrød ble gitt til naboen vår. Han feirer sin første jul i huset alene etter at konen flyttet til gamlehjemmet. Og det blir også hans siste jul der for på nyåret flytter han i leilighet.

Bilde tre og fire er litt mer sånn som de fleste julegavene ble seende ut i år. Eller det er en sannhet med modifikasjoner, pakkene til barna er litt mer fargerike.

Det siste bildet her er årets rareste julegave. Mannens familie synes det er veldig gøy med "donald-pakker", pakker som er pakket inn akkurat slik formen på innholdet er. Noen som kan gjette hva som er inni?


Til slutt ønsker jeg alle en riktig god jul! Nå er det rett og slett leggetid på meg...

Den fjerde søndagen

Så går vi snart inn i den siste uka før jul, uka med selve julaften i. Alle fire lysene er tent. Noen kaker er i boks, litt konfekt er blitt laget, noe julepynt er kommet opp, noen gaver pakket inn. Akkurat nå bærer det meste preg av å være halvferdig her i det lille huset. Det pleier å være sånn. Litt småkaos. Men jeg har bestemt meg for ikke å la meg stresse. Ikke så veldig hvertfall.

Årets adventsstake er så enkel som den bare får blitt. Fire kubbelys jeg allerede hadde i skapet, et avlangt fat, tall kjøpt hos Søstrene Grene. Og det blir bare nærbilder i dag for hele bordet er fullt av gavepapir, bånd og gaver. Og jeg kan jo ikke avsløre julegavene seks dager før jul!

Noen er heldigvis i rute. I bakgrunn kan dere se julekaktusen min som jeg tror er fem år gammel. Den bestemte seg for å komme med flotte blomster akkurat i tide. Er du i rute?

Julekalender

Det er blitt desember og vi har begynt nedtellingen til julaften. Veslejenta har fått sin egen kalender av mormor og morfar. Helt topp når man er sju måneder. Det er ikke alltid man må gjøre det så avansert.

Har du julekalender?

Babyboble

Jeg skjønner det selv, jeg har egentlig skjønt det en stund: Det er på høy tid å komme seg ut av babybobla. Veslejenta vår er blitt et halvt år og er jo knapt noen baby lenger. Hun er blitt så stor og fin og hver dag takker jeg for at nettopp dette skjønne lille mennesket kom til oss. Mamma og pappas lille skatt.

Jeg nyter fortsatt å være hjemme-mamma selv om jeg noen ganger glemmer bort å kjenne på følelsen. Dagene går unna i en fei når man hele tiden skal holde styr på klokka med spisetider og sovetider. Vår lille tulle synes soving er for pyser. Dagen skal brukes til å få med seg hva livet har å by på. Natten skal brukes til hyppige måltider... Jeg skal innrømme at det tar på.

Jeg håper det er litt derfor jeg fortsatt føler meg i babybobla, og ikke er den effektive hjemmeværende husmoren jeg har lyst til å være. Jeg skal ikke ha for store ambisjoner, men litt mer ordning och reda hadde ikke gjort noe. Det har faktisk skjedd flere saker på interiørfronten i det siste, men det var dette med å bli ferdig med ting. Jeg blir aldri ferdig med ting for tiden. Om det så er oppvaska eller møbler som skal males. Derfor var også utvalget av bilder til dette innlegget også noe begrenset. Kameraet er fullt av babybilder, ikke et eneste interiørbilde. I fjor på denne tiden var det helt omvendt...

Jeg skal være forsiktig med å love noe, men dette er altså da et forsøk på å vende tilbake til verden. Eller bloggverden. Hvis noen fortsatt husker meg da. Jeg er stadig innom og titter hos dere hvertfall.

God helg og husk å tenne det første lyset i morgen!

Oda!

To måneder gammel ble vår lille skatt før vi fikk bestemt oss for navn. Nå har hun fått navnet Oda Elianore. Allerede da hun ble født sa jeg at hun passet til å hete noe med O i, og ikke det navnet jeg egentlig hadde tenkt på. Likevel er det litt uvant å omtale henne som Oda ennå, og jeg er på en måte litt overrasket over valget. "Så det ble Oda, ja."

Elianore har hun fått etter sin oldemor. Jeg synes det er koselig å føre det navnet videre. Det er ikke så vanlig så da er det ingen tvil hvem hun har arvet det etter. Oldemor lever i beste velgående og synes selvfølgelig det var et utmerket valg. Hun ble faktisk ganske rørt, og det varmet mitt hjerte veldig.

Mange eldre mennesker har et slikt fint mellomnavn som ikke blir brukt til daglig, og det synes jeg er så fint. Det er som å få en liten overraskelse når man finner det ut.

Det tok ikke mange dagene fra navnet var bestemt til farmoren kom med det lille, røde tørklet til henne. Det var bildet av Oda Krogh med rød alpelue som stod i tankene hennes. Alpelue i størrelse veldig liten er vanskelig å oppdrive, men dette tørklet kledde vår lille Oda godt. Samtidig er det kjekt med noe over ørene og lufting ellers. Den søte bukse-shortsen har hun også fått fra farmoren sin. Den er i tynn, deilig ull og fra LilleLam.


Jeg hadde jo en liten navnekonkurranse her tidligere, og vinneren ble Bringen blomster. (Send meg adressen din så skal du få en liten hilsen i posten.) Det var Mannen som trakk lappen, men jeg glemte å ta bilde, så dere får bare stole på han.

Til dere andre må jeg bare få si tusen takk for mange gode forslag.

Sommerfest, del 1

Livet byr på sterke kontraster. Helgens forferdelige hendelser står i sterk kontrast til mitt beskyttede liv her hjemme. Jeg og veslejenta bruker dagene til tull og kos. Mammahjertet banker når hun byr på smil etter smil og ligger på stellebordet og "snakker". Like mye banker det når det lille ansiktet brått vrenger seg til et skrik og den lille rosenknoppmunnen blir til et stort, dirrende hull. Mammahjertet gråter for alle ungdommene som har opplevd ting som lager store sår i sjelen.

Men jeg velger å se fremover. Neste helg skal vi ha stor sommerfest med hagen full av familie og venner. Jeg håper det blir en dag full av sol og glede. Invitasjonene er sendt ut og det er bare å la det stå til. Jeg har aldri før laget til en slik stor fest, og selv med god hjelp fra flere hold er det jeg som har stelt det hele i stand, er den som skal ha oversikt og organisere.

Den første glippen er vel egentlig allerede gjort da jeg oppdaget at jeg har sendt ut invitasjoner til 60 personer. Vi skal ha et telt i hagen som rommer omtrent halvparten, resten håper jeg har med seg regntøy. Været har jo ikke akkurat vært pålitelig denne sommeren.