Hund i huset

For en stund siden viste jeg dere bilder av den fine hunden jeg hadde skaffet til Mannen. Jeg vet ikke om dere husker den lille lekekameraten på hjul? Men denne hunden holdt altså ikke for Mannen i huset. Lengselen etter ekte vare bare vokste og vokste. Derfor har Kompis flyttet inn i det lille huset.

Kompis har hverken hjul, håndtak eller fothviler. Øyne og snute sitter der det skal sitte, han sier boff på ordentlig og har overtatt sjefsstolen. Han er strålende glad når vi kommer hjem, og enda mer glad hvis han får være med. Og så er det en lang liste med ulemper som jeg ikke skal ramse opp siden jeg har bestemt meg for å være positiv. Men jeg må innrømme at jeg trenger litt tilvenningstid for å bli vant til å ha en hund i huset.

Derfor er dagens bilder kun av utsikten. I går åpenbarte det seg en praktfull regnbue. Selvfølgelig er en regnbue mye flottere og mer imponerende i virkeligheten enn jeg klarer å gjengi på bilder. For dere som har ekstra godt syn ser dere kanskje at det er en regnbue til oppe i høyre hjørne?

Det lille huset bærer preg av en nyinnflyttet hund. Hvor skal egentlig hundesenga stå? Og det bærer preg av at jeg rydder litt både her og der for tiden, slik at det egentlig ser mer rotete ut enn før jeg begynte. Jeg har vel også ca 14 forskjellige halvferdige strikke- og sy-prosjekter liggende, så det er ikke noe å vise frem der heller. Nei, dere får titte på regnbuen så lenge...

Wilhelm

I dag skulle det vært født en liten gutt. En herlig liten gutt som skulle blitt ønsket så inderlig velkommen til verden av sine foreldre. Dessverre ble det ikke sånn. Det er allerede tre måneder siden det brått snudde og ting ble annerledes.




I dag har foreldrene bare en grav å gå til. Dessverre er det slikt som skjer av og til. Glede og forventning, planer og drømmer blir brått snudd rundt på. Jeg klarer nok ikke engang sette meg inn i situasjonen. Det er ikke meg dette gjelder. Men det gjelder min venninne, og jeg tenker stadig på henne og håper hun har det bra.

Bildene viser et hjertetanker-hjerte jeg sydde til henne da det var som værst. Hjertetanke-hjerter kan du lese mer om her.

Det lille husets soverom

I siste liten slenger jeg inn et lite bidrag i månedens konkurranse hos NIB. Her er altså soverommet vårt. Dette rommet ligger i andre etasje, har skråtak og er ikke veldig stort. Av den grunn er det også ganske enkelt. Rommet har et stort takvindu i tillegg til vinduet på bildet. Her flommer dagslyset inn om morgenen og vekker oss rolig etter en god natts søvn.

Her ser dere også nattbordet fra forrige innlegg på plass. Det har fått pynte seg med en liten duk tante broderte da hun var liten, og en vekkerklokke som bare er til pynt siden jeg blir sprø av den intense tikkingen. Over henger et bilde av tre bjørne-venner som betyr noe for både Mannen og meg.

Dette er altså soverommet vårt. Lite, men koselig. Enkelt, men godt å sove i. Om ikke lenge skal jeg komme meg opp dit og sove meg inn i en ny dag. God natt!