Liljer og rosesukker

Det er sommer og ferietid og "alle" koser seg med fri og avslapning. Alle utenom meg og min kjære C. Slik føles det hvertfall. Vi vanner og tar inn posten to steder for tiden, og jeg jobber fulle dager seks dager i uken. Det er fortsatt tre uker igjen til ferie for oss. Men så leste jeg et søtt innlegg hos Myk start som handlet om at man måtte ha noe å glede seg til (http://mykstart.blogspot.com/2009/04/ein-liten-rosin.html) og det hjalp! I ledige stunder på jobb skriver jeg på en liten liste over alt jeg gleder meg til som skal skje. Og helt automatisk begynte jeg å glede meg over ting som var her og nå også.

Slik som denne fantastikse buketten med liljer. Den ga vi til svigermor på bursdagen hennes, men så skulle de reise bort på ferie en uke etter, så vi fikk tilbake buketten når den var på sitt flotteste. Fryd og glede! Den er helt overveldende vakker!

På søndagen fikk jeg lyst til å gjøre noe jeg har tenkt på å prøve en stund. Å lage rosesukker! Jeg gikk ut i hagen og plukket en liten haug med roseblader. Så kuttet jeg dette med sukker i stavmikseren. Tror det hadde gått lettere med en kjøkkenmaskin. Den lille stavmikseren min ble litt sliten. Etterhvert som rosebladene ble kuttet i mindre og mindre biter ble sukkeret mer og mer rosa. Da jeg var fornøyd med fargen la jeg sukkeret utover et brett til tørk før jeg byttet ut det ordinære hvite sukkeret i sukkerskåla. Synes det ble riktig så fint!

Nå er spørsmålet bare hva jeg skal bruke rosa sukker til. Det tenkte jeg ikke på før jeg begynte. Det kan jo alltids strøs over desserter som pynt. Har du andre morsomme forslag blir jeg glad for innspill. Det finnes sikkert masse man kan bruke det til bare fantasien vekkes til live.

Rosa på ball!

Nå er endelig to strikkeprosjekter ferdige! Den tidligere omtalte kjolen passet den lille frøkna perfekt! (jeg glemte selvfølgelig å ta bilde i forfjamselsen) Trodde den skulle være alt for liten, derfor strikket jeg en liten smekke som trøstepremie.

Jeg har bestilt meg små lapper med navnet mitt på som jeg synes det er litt stas å feste i plaggene jeg lager. en liten ekstra detalj som motakeren synes er artig.

Den lille bien var inspirasjonskilden til smekken siden den hadde rosa kanter rundt vingene. Jeg elsker alle slags rare symerker, og kjøper stort sett i alle sybutikker jeg er innom.

I mangel av en baby måtte varmeflaskehunden stille opp som modell. Må innrømme at han kledde smekken best...

Jeg er i gang med noe nytt, en liten lue til en liten gutt. Skal se han for første gang i morgen og skjønner at jeg må sette turbomotor på strikkepinnene for å bli ferdig. Men nå er det lørdag og jeg er ferdig på jobb. Skal klippe plenen med harepus-giret inne, så får jeg sette meg med strikkingen utover kvelden. (Gressklipperen vår har nemlig et skilpadde-gir og et harepus-gir. Tihi!)

I svigerfars hage

Jeg har så lyst til å vise dere noen bilder fra min største inspirasjonskilde, nemlig mine svigeforeldres fantastiske hage. Det er en spennende hage med mange kroker og stier. Overalt er det merkelige planter som jeg aldri kommer til å lære meg navnet på selv om svigerfar gang på gang tar meg med på spasertur og forteller meg om noen av de. Hans store favoritt er roser, og denne veggen står nå i full blomst. Det er store klaser med struttende roser.




Svigerfar var også tidlig ute i veksthuset i vår, hvor han sådde frø i alle potter og kar kan kunne finne. Dette viser seg nå med bugnede blomsterkrukker rundt alle hushjørner. Masse spennende blomster i et eneste herlig kaos.


Noen villblomster er det også plass til, som denne geiteramsen.




Svigerfar tuslet etter meg rundt i hagen sin og frydet seg stort over at hagen hans skulle komme ut på vift i blogglandia. Tror kanskje han synes jeg var litt merkelig...




Ellers tror jeg bare bildene får tale for seg selv. Svarthyllen blomstrer nå, og blir det tid skal jeg lære å lage hylleblomstsaft. Men denne uken er det familiebesøk fra Bergen. Kos! Den lille prinsessekjolen fra et tidligere innlegg ble nok alt for liten for den godklumpen den var tenkt til, så nå strikker jeg en liten smekke i steden som en trøstepremie.

Avslutter hagevandringen med denne nydelige rosen som jeg synes har en så sart og yndig farge.

Og så har jeg et lite hjertesukk; som dere kan se av dette innlegget kunne godt bildene vært bedre plassert. Jeg sliter noe veldig med å få bildene til å stå der jeg vil og i den rekkefølgen jeg vil. Her klarte jeg på mystisk vis å få de to første bildene til å stå ved siden av hverandre, men klarte ikke å få til det samme med resten av de stående bildene. (ser forresten at når de blir publisert så står de ikke ved siden av hverandre lenger...) Dessuten synes jeg det er veldig vanskelig å flytte rundt på bildene inne på innlegget, og de legger seg jo ikke inn i den rekkefølgen jeg ønsker når jeg legger de til.

Dere er så mange flinke bloggere der ute som legger ut så mange flotte bilder ganske ofte. Regner med at dere ikke bruker så mange timer på det som jeg har slitt med dette innlegget. Håper dere kan gi meg noen gode tekniske tips og hjelp på veien, ellers blir det ikke mange bilder på denne bloggen. Jeg krysser fingrene og sier takk på forhånd.

Markjordbær

I et lite hjørne av hagen er det noen gamle planter med markjordbær. Dessuten har jeg en plante blant alle de andre med vanlig jordbær som også kommer med små søte markjordbær før de store har blitt røde. Sommer og glede!! Jeg kunne ikke dy meg når jeg stod og vannet i går, fra å tré disse søte små på et strå.



Min kjære graver og graver i hagen, får stadig nye ideer mens han holder på. Nå skal han lage en steinkant rundt terrassen slik at det skal bli lett å klippe rundt. Da jeg kom hjem i dag stod det seks digre rør bortover kanten. Hva i all verden? Men det var bare graveren min som hadde fått en strålende idé, han synes jeg skulle få noen flere steder å plante blomster, så hva med nedfelte "blomsterpotter" i brosteinskanten? Jeg hadde aldri kommet på noe sånt. Skal prøve å få tatt et bilde etterhvert. I mens kan dere få et bilde av en av rosene som nå er i full blomst. Hvite vakre store klaser.

I går kom svigerfar med fire gammeldagse prestegårsroser som han hadde til overs, og lurte om om jeg kunne tenke meg å overta de. Jatakk! Bilde kommer når blomstene springer ut.
Nyt sommeren alle sammen! Nå skal jeg prøve meg som grillmester! :)

En akkurat passe bra søndag

I dag har det endelig vært litt følelse av sommer. Sol, fuglesang, blomster, barnelatter, vannmelon. Og ferske kanelboller. Jeg fikk et akutt behov for å bake tidligere i dag, til min kjæres store glede. Etterpå kunne jeg sette meg ned og nyte en varm kanebolle i den nye fluktstolen min.


Jeg har nemlig spurt bestemor om jeg kan få fluktstolen deres en gang. Den er gammel og vinglete med avskallet lakk og gammelt markisestoff. Men nå hadde bestemor vært på loppemarked og funnet denne fluktstolen her. Den synes hun var mye finere enn hennes, også kostet den bare 50 kroner. Så da sier jeg "Jatakk, begge deler". Bestemors gamle er nok mer sjarmerende og kan bli fin med maling og nytt stoff. Dessuten er det bestemor sin. Men den nye var fin den og, og litt mer stødig. Jeg vil bytte stoffet på denne også, men det får bli neste gang jeg skal på Stoff og stil. (den mest fantastiske butikken jeg vet om!)


Ellers begynner denne lille rosa kjolen til en liten prinsesse å bli ferdig. Det ser nesten ut som en dukkekjole, men den skal vissnok passe til en frøken på 4-8 måneder. Det vil vise seg når vi om et par uker får besøk av det lille tantebarnet mitt fra Bergen. Det blir stas å få sommerbesøk langveis fra.

I morgen er nok en mandag, og en ny uke. Jeg krysser fingrene for sol og sommer hver dag etter fem (for da er jeg ferdig på jobb), og regn på natten (for at den nye plenen skal få vann uten at vannregninga skal bli enorm).


Ha en flott uke alle sammen!

Ny giv!

I ettermiddag har jeg vært på reke-picnic. Vi er en gjeng som går tur to ganger i uka og i dag hadde vi sommeravslutning med reker og jordbær. Og ulljakker og fleecejakker. Og jeg merket at jeg er havnet i helt feil turgjeng. Det er nemlig mammas naboer + + som går tur, og som jeg har slått meg sammen med i mangel av andre mosjonsvenninner. Og når mamma og jeg trekker ned gjennomsnittsalderen sier det litt. I løpet av de første fem minuttene styrte samtalen inn på sykdommer og medisiner. Og etter det var det forsøk på vektreduksjon som stod på agendaen. Tror jeg må legge en plan for hvordan jeg skal bli kjent med noen i min generasjon.

Bildene er fra min kjære Azalea som har fått for seg at den vil blomstre igjen. Jeg kjøpte den i november og den var praktfull lenge, men tilslutt var den siste blomsten falt av. Vi har nesten bare sørvendte vinduskarmer så den har tørket og druktnet om hverandre. Hvem sier at Azalea ikke tåler å tørke? Jeg har hvertfall funnet ut at de tåler mye, bare man ikke gir opp når den ser som værst ut.

For plutselig så jeg en liten rosa knupp, og så en til og en til og... Da jeg stoppet opp for å se ordentlig på den er det små knupper på alle skuddene. Hurra! Jeg blir så glad av å se en sliten blomst blomstre på ny. Nå har den fått både gjødsel og vann og jeg beundrer den hver dag! Håper den gjør dere litt glade også. :)

Lappedrømmer...

Jeg har funnet en hel pose med lapper! Ikke at det er noen stor overraskelse egentlig for jeg visste jeg hadde de, jeg har bare ikke tenkt på de på en stund. Noen strikkede og noen heklede. Noen store, noen små. Planen var at det skulle bli et stort og godt lappeteppe med plass til to under. Jeg begynte nemlig å strikke og hekle dette for en del år siden mens jeg satt på en liten studenthybel og drømte om verdens herligste mann. Jeg var så forelsket og klarte ikke tenke på annet enn hvordan jeg skulle få kapret ham. Så jeg begynte å lage lapper. Med kjærlighet i hver maske. Om det ikke ble oss to skulle han i hvertfall få et hjemmelaget pledd, og så krysset jeg fingrene (eller strikkepinnene) for at han skulle skjønne hvor mye arbeid som lå bak. Men det tar tid med sånne pledd, hvertfall når man prøver å kapre drømmemannen i tillegg. Pleddet ble aldri ferdig, men jeg har fått mannen! Og han har gitt meg et pledd, riktignok kjøpt, men med meg i tankene. Nå lever jeg og min kjære her i det lille huset med hagen (som kanskje gjennom sommeren vil se ut som en ordentlig hage) og i en pose ligger lapp på lapp og nøste på nøste. Det kommer aldri til å bli noe lappeteppe. Så hva skal jeg finne på med lappene da? De har jo sin egen søte historie så jeg har litt lyst til at de kan bli til noe, selv om det ikke blir et pledd. Jeg skal vise dere hva det blir, når det engang blir noe. I mellomtiden er det bare å komme med gode forslag!