Jentefarger

Så var det denne shoppinglykken jeg fant på Søstrene Grene da, mens Mannen kjørte rally med barnevogna. (Han brukte hvertfall veldig kort tid på det ærendet han skulle i forhold til meg...)

Denne gangen lot jeg meg rett og slett rive litt med av alle de herlige fargene uten å tenke alt for mye på om jeg egentlig hadde bruk for en lilla sleiv eller tre pakker med prikkete servietter.

Jeg har antakelig ikke bruk for en kakeboks som er så liten at det kun er plass til en muffins oppi heller, men jeg blir glad hver gang jeg går inn på kjøkkenet og ser de står der, så da er vel det grunn god nok.

Dett var dett, babyen kaller!

Mama goes shopping

Første turen på et stort kjøpesenter etter å ha blitt mamma viste seg å bli litt overveldende. Det viste seg at det er salg overalt. Alle butikkene lokket med digre salgsplakater og jeg klarte ikke la være å tenke på alle godbitene som muligens måtte befinne seg innenfor.

Jeg må finne meg en kjole til et bryllup vi skal i senere i sommer, en kjole det helst skal være mulig å amme i... Men med Mannen og babyen på slep var det kun en kjole på NoaNoa som fikk en tur inn i prøverommet. Puppene var mer utenfor enn inni kjolen, så selv om den sikkert var lett å amme i, ble utringningen litt i meste laget for meg.

Barneklær er litt lettere å få til å passe, så det var babyen som kom heldigst ut av det denne gangen. Men mor har lagt en plan. Jeg skal lure meg avsted en gang til, riktig nok med baby, men uten mann. For det er nok Mannen som stresser meg mest der han triller runde på runde med barnevognen for å gi meg tid. Han prøver hvertfall.

I morgen er det meldt sol og penvær, så kanskje får vi prøvd ut sommerdressen allerede da. Håper jeg. Etter seksukerskontroll hos legen fikk jeg beskjed om at jeg hadde litt lite D-vitamin, men at noen turer ut i solen nok ville rette på det. Kan man få sol på resept tro?


Jeg rakk en tur innom Søstrene Grene også. Resultatet der ble mer i mors favør. Materialistisk lykke til langt oppover øra. Men det får bli et annen innlegg.

Endelig min tur

På lørdag var bestemor, babyen og jeg vært på loppemarked. Fangsten var heller liten. Bestemor fikk seg et par ting og hun kjøpte en søt skål til veslejenta som hun skal få spise grøt av bare hun blir litt større. Grøtskåla skal jeg vise frem en annen dag, for dagens bilder er fra forrige loppemarked som jeg var på rett før babyen kom.

Det var nemlig en lykkedag. Endelig var det min tur til å finne fine retrosengetøy. Den gamle dama som var ansvarlig i tekstilavdelingen viste meg stolt et helt nytt mørkegrått sengesett fra Turiform. "Dere unge pleier å like litt mørke farger." Hun synes nok jeg var litt merkelig da jeg høflig takket nei og fortsatte å rote i de gamle, slitte dynetrekka. Etterpå kom hun litt forsiktig bort og viste meg hvor putevara lå, tilfelle jeg ville prøve å finne de som hørte til dynetrekka. Det var en veldig søt, gammel dame.

Det ble mye blått og grønt. Putetrekket under her fant jeg to av, og jeg er litt usikker på om jeg har lyst til å klippe i det, eller om det skal forbli putetrekk en stund til.


Dette dynetrekket er så hullete og sammenlappa at her kan jeg klippe med beste samvittighet. Spørsmålet er jo da hvor lenge det holder det jeg lager hvis stoffet allerede er så morkent.

Det siste dynetrekket her fikk jeg også litt hjerteklapp av. Kanskje blir det sengetøy til barnesenga, før resten kan bli mindre biter.

Nå har det tatt meg tre dager å lage dette innlegget. Vi har en "bevegelsesbaby" som best liker å bli båret eller trillet, hompet og ristet litt, så det er ikke ofte jeg har armene ledig. Derfor blir det langt mellom innleggene for tiden og de fine dynetrekka blir nok liggende i kurven sin en stund.

Og hva skal barnet hete? -Navnkonkurranse-

Det er det store spørsmålet om dagen. Hva skal hun egentlig hete? Til onsdagen er hun allerede fire uker gammel og vi skjønner at det er på tide at hun får et ordentlig navn. Det er helt utrolig hvor opptatt folk er av navn. Alle vi snakker med om dagen spør om vi har funnet et navn. På en måte skremmer det meg litt, for det betyr jo at navnet er en viktig del av identiteten din, og det gjør valget enda vanskeligere.



Mannen og jeg er enige om at vi vil ha et norskt navn som man ikke er tvil om hvordan man skriver når man hører det, og ikke tvil om hvordan man uttaler det når man ser det. Altså minst mulig som kan lage "krøll" for barnet i oppveksten. Og så skal jo liksom navnet passe også...


Så hvis du nå har sitti og sett på bildene og det er et navn som har falt inn i hodet ditt så blir vi veldig glade om du deler det med oss. Kanskje vi har kjørt oss fast i feil spor og at ditt forslag får oss på rett vei? Hvis det hjelper har hun foreløpig vist seg som en rolig, iakttagende, men også bestemt liten person.

Blant alle som kommer med et navnforslag trekker jeg ut en som får en liten hilsen i posten.

Håper du har lyst til å hjelpe oss.

Vogga meg litt...

Det er ikke til å komme fra at det vil gå i litt babyting her på bloggen nå. Det er naturlig nok det som opptar dagene mine for tiden. Vogga er laget av veslajentas farfar. Det er et fantastisk stykke arbeid som jeg håper kan gå i arv i generasjoner. Han har tenkt, designet og snekret alt selv. Og så er det farmor som har malt og sydd sengetøy. Veldig hyggelig.

Vogga står i stua slik at vi har lille babyen i nærheten hele dagen. Så lenge hun er så liten vil jeg ikke la henne ligge alene oppe i andre etasje.

De to første bildene ble tatt i ventetiden, på de to siste er vogga blitt fylt. Fylt av verdens herligste, skjønneste.

Måtte tilslutt bare ta med dette bilde av fem små tær som har satt seg fast i teppet. Det er ikke alltid så greit å være liten...

En liten pike

Så er vi blitt foreldre, Mannen og jeg, til verdens vakreste lille pike. Et helt perfekt lite menneske har blitt til i magen min, og for 16 dager siden ble hun hentet ut til oss. Alt er så ferdig, så lite, så akkurat sånn som det skal være.

Det har vært 16 dager med undring, glede, takknemlighet, fortvilelse, overraskelse, frustrasjon, lettelse, latter og tårer, men aller mest lykke. Vi er så utrolig heldige som har fått dette vidunderet inn i livene våre.

- Den natta sov jeg ikke -

Den natta sov jeg ikke
Den første natta
med et nyfødt barn eller en ny kjæreste
var alle sanser våkne
Jeg hadde kjent sparkene under hjertet,
og nå åpnet det seg
Det var deg
En ny kjæreste, kvelden er sen
og to skal lære å være en
Et nyfødt barn, helt i ro
og en skal lære å være to
Jeg lå inntil deg under nattlampen
og fulgte pusten din
inn i morgentimene
mens du sov
og kjærligheten våknet

Cathrine Grøndahl

Takk!

Stelleplassen

Det lille huset er gjort klart til at en person til skal flytte inn her. En liten miniperson. Stelleplassen har fått plass under vinduet på badet. Vi er heldige å ha et stort bad, så vi fikk til og med plass til en kommode under skråtaket.


Både kommoden og stellebordet er fra Ikea. Jeg liker de begge veldig godt. Rene, pene og enkle i utførelsen. Alle oppbevaringskurvene er også fra Ikea, med unntak av den gamle Hansa-kassa som er fra loppemarked.

Jeg har noen flere planer og ønsker for stelleplassen, men alt må ikke komme med en gang. Mannen holder på å male en liten trekasse for meg til å ha stellesaker i. I tillegg har jeg en uro under planlegging i hodet. Det er litt rart å drive og stelle i stand til noe jeg egentlig ikke vet hvordan vil bli. Er det noe du ser jeg har glemt? Har du noen gode tips til oss?


Stoffet jeg har trukket matten på toppen med er et gammelt frottéstoff jeg fant i stoffkassa fra bestemor. Dette stoffet "gjør" hele stelleplassen med de friske, glade fargene og blomstene. Nok et stoff jeg blir glad av å se på. :)



Nå skal jeg snart bli mamma. Dette er merkelige greier...