Noen ganger går jeg bananas. Stort sett holder jeg meg i skinnet og bare går og beundrer alt det fine som finnes. Jeg titter, drømmer, tenker. Lurer på om én av alle de fine tingene kan gjøre seg ekstra godt hjemme hos meg, eller om det er som mye annet, at det mister litt av glansen når det ikke står sammen med alt det andre i butikken. Stort sett går jeg videre.
På onsdag var jeg på biblioteket og lånte Tildas julehus. Sukk! Så mye fint! Trangen til å dure avgårde de fire milene til nærmeste Panduro hobby vokste og vokste frem mot helga. Jeg vil ha en Tilda-engel! Jeg trenger (?) en Tilda-engel! Så etter at lørdagsplanene gikk på dunken og jeg hadde sitti og furta en liten stund fant jeg ut at tiden var inne. Jeg og Lille Blå (Peugot) var klare for tur.
På Panduro skjønte jeg jo fort at jeg hadde forelsket meg i en fjorårs-engel. Men er man in love, så får det bare stå til. Heldigvis hadde de noen av de "gamle" stoffene også. Heldige meg fikk masse hjelp av ei av de som jobbet der. Hun kuttet stoffer, og pekte meg i riktig retning hver gang jeg spurte om noe. Og jeg plukket litt her og litt der så da jeg kom til disken måtte jeg bare bøye meg over den og slippe alt ned. Fullstendig overlesset! Og jeg frydet meg!
Så i dag har jeg ryddet på det som Mannen kaller roterommet, som jeg helst foretrekker å omtale som bare rommet, fordi roterommet høres så ille ut, og fordi det stort sett har vært mine ting der. Hallo! Han har jo en 50kvm stor garasje! Men i dag har jeg ryddet, og rommet kan med rette omtales som syrommet. Og til jul blir det gjesterommet. Men nå er det syrommet! Og får jeg lånt meg en symaskin skal en tilda-engel bli til før jul.
Noen ganger har man det ikke så værst!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar