Om å våge

Så er vi hjemme fra ferie. Vi har vært på familiehyttebesøk, vennebesøk og på rafting. Rafting er noe jeg har hatt lyst til lenge, men som jeg har tenkt har vært litt "crazy" å gjøre. Våger jeg?Endelig fikk vi bestemt oss, og det var fantastisk!


Det neste jeg manner meg opp til å våge nå, er dette lappeprosjektet dere ser bilder fra. Jeg har lenge tenkt på et piknikteppe med lapper på oversiden og voksduk på undersiden. Jeg føler meg ikke helt trygg på egne syferdigheter, så nå ligger 100 ferdigkuttede lapper og venter. Jeg tørr rett og slett ikke begynne å sy de sammen av frykt for å klusse det til. Snakk om pysete.

Mens jeg sitter og stirrer på lappehaugen, har jeg begynt å hekle på en smekke. Jeg sitter altså rett opp og ned foran symaskinen og hekler og titter på haugen min.

Samtidig begynner et annet syprosjekt å ta form i hodet mitt. En kjole. Enda mer skummelt. Hvertfall siden mønsteret er på svensk og jeg ikke skjønner alt. Men stoffet er kjøpt og vasket og jeg har begynt å tegne av noen av mønsterbitene. Et sånt mønsterark kan jo virkelig ta motet fra en smånervøs liten syerske.

Som dere skjønner mottas gode råd med stor takk. Og dere bør nok ikke vente å se noen resultater her på en god stund, annet enn smekka da, den blir nok fort ferdig hvis jeg skal fortsette å sitte foran symaskinen og hekle.