Resirkulering

Her i det lille huset bedriver vi resirkulering på høyt nivå. Vi gjør hvertfall så godt vi kan. Stort sett. Det innebærer minst sju forskjellige steder å kaste søppel. Det innebærer også at vi ikke kaster for eksempel plastposer før de har hull i seg og ikke kan brukes flere ganger. Selv om vi bruker handlenett de gangene vi husker det så er det utrolig hvor mye plastposer man blir sittende med. Spesielt etter julegavehandel ender jeg opp med en hel haug ubrukelige plastposer. Ubrukelige fordi di ikke passer i søppeldunken.

MEN ingenting er ubrukelig. De "ubrukelige" plastposene har ofte litt fine farger, så med litt klipping blir en plastpose fort til et plastnøste og med litt hekling blir plastnøstet fort til en plastkurv. På denne brukte jeg fem plastposer og et tre kvelder. Den ble til bursdagsgave til svogeren min, og når han er lei den kan han bare kaste den i plastsøpla. Lurt?

Ferdig innpakket

Så er det kvelden før kvelden. På bordet står et fat med småkaker, vi sitter og roer ned, ser på film, det er fyr i ovnen, gavene er pakket inn. Juleidyll.


Vel... Hjelper det hvis jeg sier at sammen med kakefatet står fortsatt kopper og asjetter fra et besøk tidligere i dag, gavepapir og stæsj ligger fortsatt utover spisebordet, juletreet står uten pynt i kroken sin... Vi kom ikke i mål i år heller. Men jeg vet at i morgen er det uansett julaften og det blir en fin dag selv om alt ikke er helt på stell.

Bildene er et utvalg av årets julegaver. Øverst er en nystartet tradisjon. Det er vel egentlig ikke en tradisjon den første gangen man gjør noe, men planen er hvertfall at det skal bli det. Gaven er fra meg til min lille, skjønne datter. Innholdet og den planlagte tradisjonen skal dere få innblikk i en annen dag.

Det andre bildet er årets ferskeste julegave. Et nybakt julebrød ble gitt til naboen vår. Han feirer sin første jul i huset alene etter at konen flyttet til gamlehjemmet. Og det blir også hans siste jul der for på nyåret flytter han i leilighet.

Bilde tre og fire er litt mer sånn som de fleste julegavene ble seende ut i år. Eller det er en sannhet med modifikasjoner, pakkene til barna er litt mer fargerike.

Det siste bildet her er årets rareste julegave. Mannens familie synes det er veldig gøy med "donald-pakker", pakker som er pakket inn akkurat slik formen på innholdet er. Noen som kan gjette hva som er inni?


Til slutt ønsker jeg alle en riktig god jul! Nå er det rett og slett leggetid på meg...

Den fjerde søndagen

Så går vi snart inn i den siste uka før jul, uka med selve julaften i. Alle fire lysene er tent. Noen kaker er i boks, litt konfekt er blitt laget, noe julepynt er kommet opp, noen gaver pakket inn. Akkurat nå bærer det meste preg av å være halvferdig her i det lille huset. Det pleier å være sånn. Litt småkaos. Men jeg har bestemt meg for ikke å la meg stresse. Ikke så veldig hvertfall.

Årets adventsstake er så enkel som den bare får blitt. Fire kubbelys jeg allerede hadde i skapet, et avlangt fat, tall kjøpt hos Søstrene Grene. Og det blir bare nærbilder i dag for hele bordet er fullt av gavepapir, bånd og gaver. Og jeg kan jo ikke avsløre julegavene seks dager før jul!

Noen er heldigvis i rute. I bakgrunn kan dere se julekaktusen min som jeg tror er fem år gammel. Den bestemte seg for å komme med flotte blomster akkurat i tide. Er du i rute?

Julekalender

Det er blitt desember og vi har begynt nedtellingen til julaften. Veslejenta har fått sin egen kalender av mormor og morfar. Helt topp når man er sju måneder. Det er ikke alltid man må gjøre det så avansert.

Har du julekalender?

Babyboble

Jeg skjønner det selv, jeg har egentlig skjønt det en stund: Det er på høy tid å komme seg ut av babybobla. Veslejenta vår er blitt et halvt år og er jo knapt noen baby lenger. Hun er blitt så stor og fin og hver dag takker jeg for at nettopp dette skjønne lille mennesket kom til oss. Mamma og pappas lille skatt.

Jeg nyter fortsatt å være hjemme-mamma selv om jeg noen ganger glemmer bort å kjenne på følelsen. Dagene går unna i en fei når man hele tiden skal holde styr på klokka med spisetider og sovetider. Vår lille tulle synes soving er for pyser. Dagen skal brukes til å få med seg hva livet har å by på. Natten skal brukes til hyppige måltider... Jeg skal innrømme at det tar på.

Jeg håper det er litt derfor jeg fortsatt føler meg i babybobla, og ikke er den effektive hjemmeværende husmoren jeg har lyst til å være. Jeg skal ikke ha for store ambisjoner, men litt mer ordning och reda hadde ikke gjort noe. Det har faktisk skjedd flere saker på interiørfronten i det siste, men det var dette med å bli ferdig med ting. Jeg blir aldri ferdig med ting for tiden. Om det så er oppvaska eller møbler som skal males. Derfor var også utvalget av bilder til dette innlegget også noe begrenset. Kameraet er fullt av babybilder, ikke et eneste interiørbilde. I fjor på denne tiden var det helt omvendt...

Jeg skal være forsiktig med å love noe, men dette er altså da et forsøk på å vende tilbake til verden. Eller bloggverden. Hvis noen fortsatt husker meg da. Jeg er stadig innom og titter hos dere hvertfall.

God helg og husk å tenne det første lyset i morgen!

Oda!

To måneder gammel ble vår lille skatt før vi fikk bestemt oss for navn. Nå har hun fått navnet Oda Elianore. Allerede da hun ble født sa jeg at hun passet til å hete noe med O i, og ikke det navnet jeg egentlig hadde tenkt på. Likevel er det litt uvant å omtale henne som Oda ennå, og jeg er på en måte litt overrasket over valget. "Så det ble Oda, ja."

Elianore har hun fått etter sin oldemor. Jeg synes det er koselig å føre det navnet videre. Det er ikke så vanlig så da er det ingen tvil hvem hun har arvet det etter. Oldemor lever i beste velgående og synes selvfølgelig det var et utmerket valg. Hun ble faktisk ganske rørt, og det varmet mitt hjerte veldig.

Mange eldre mennesker har et slikt fint mellomnavn som ikke blir brukt til daglig, og det synes jeg er så fint. Det er som å få en liten overraskelse når man finner det ut.

Det tok ikke mange dagene fra navnet var bestemt til farmoren kom med det lille, røde tørklet til henne. Det var bildet av Oda Krogh med rød alpelue som stod i tankene hennes. Alpelue i størrelse veldig liten er vanskelig å oppdrive, men dette tørklet kledde vår lille Oda godt. Samtidig er det kjekt med noe over ørene og lufting ellers. Den søte bukse-shortsen har hun også fått fra farmoren sin. Den er i tynn, deilig ull og fra LilleLam.


Jeg hadde jo en liten navnekonkurranse her tidligere, og vinneren ble Bringen blomster. (Send meg adressen din så skal du få en liten hilsen i posten.) Det var Mannen som trakk lappen, men jeg glemte å ta bilde, så dere får bare stole på han.

Til dere andre må jeg bare få si tusen takk for mange gode forslag.

Sommerfest, del 1

Livet byr på sterke kontraster. Helgens forferdelige hendelser står i sterk kontrast til mitt beskyttede liv her hjemme. Jeg og veslejenta bruker dagene til tull og kos. Mammahjertet banker når hun byr på smil etter smil og ligger på stellebordet og "snakker". Like mye banker det når det lille ansiktet brått vrenger seg til et skrik og den lille rosenknoppmunnen blir til et stort, dirrende hull. Mammahjertet gråter for alle ungdommene som har opplevd ting som lager store sår i sjelen.

Men jeg velger å se fremover. Neste helg skal vi ha stor sommerfest med hagen full av familie og venner. Jeg håper det blir en dag full av sol og glede. Invitasjonene er sendt ut og det er bare å la det stå til. Jeg har aldri før laget til en slik stor fest, og selv med god hjelp fra flere hold er det jeg som har stelt det hele i stand, er den som skal ha oversikt og organisere.

Den første glippen er vel egentlig allerede gjort da jeg oppdaget at jeg har sendt ut invitasjoner til 60 personer. Vi skal ha et telt i hagen som rommer omtrent halvparten, resten håper jeg har med seg regntøy. Været har jo ikke akkurat vært pålitelig denne sommeren.

Våre tanker går til de som har det vondt i dag.

Jentefarger

Så var det denne shoppinglykken jeg fant på Søstrene Grene da, mens Mannen kjørte rally med barnevogna. (Han brukte hvertfall veldig kort tid på det ærendet han skulle i forhold til meg...)

Denne gangen lot jeg meg rett og slett rive litt med av alle de herlige fargene uten å tenke alt for mye på om jeg egentlig hadde bruk for en lilla sleiv eller tre pakker med prikkete servietter.

Jeg har antakelig ikke bruk for en kakeboks som er så liten at det kun er plass til en muffins oppi heller, men jeg blir glad hver gang jeg går inn på kjøkkenet og ser de står der, så da er vel det grunn god nok.

Dett var dett, babyen kaller!

Mama goes shopping

Første turen på et stort kjøpesenter etter å ha blitt mamma viste seg å bli litt overveldende. Det viste seg at det er salg overalt. Alle butikkene lokket med digre salgsplakater og jeg klarte ikke la være å tenke på alle godbitene som muligens måtte befinne seg innenfor.

Jeg må finne meg en kjole til et bryllup vi skal i senere i sommer, en kjole det helst skal være mulig å amme i... Men med Mannen og babyen på slep var det kun en kjole på NoaNoa som fikk en tur inn i prøverommet. Puppene var mer utenfor enn inni kjolen, så selv om den sikkert var lett å amme i, ble utringningen litt i meste laget for meg.

Barneklær er litt lettere å få til å passe, så det var babyen som kom heldigst ut av det denne gangen. Men mor har lagt en plan. Jeg skal lure meg avsted en gang til, riktig nok med baby, men uten mann. For det er nok Mannen som stresser meg mest der han triller runde på runde med barnevognen for å gi meg tid. Han prøver hvertfall.

I morgen er det meldt sol og penvær, så kanskje får vi prøvd ut sommerdressen allerede da. Håper jeg. Etter seksukerskontroll hos legen fikk jeg beskjed om at jeg hadde litt lite D-vitamin, men at noen turer ut i solen nok ville rette på det. Kan man få sol på resept tro?


Jeg rakk en tur innom Søstrene Grene også. Resultatet der ble mer i mors favør. Materialistisk lykke til langt oppover øra. Men det får bli et annen innlegg.

Endelig min tur

På lørdag var bestemor, babyen og jeg vært på loppemarked. Fangsten var heller liten. Bestemor fikk seg et par ting og hun kjøpte en søt skål til veslejenta som hun skal få spise grøt av bare hun blir litt større. Grøtskåla skal jeg vise frem en annen dag, for dagens bilder er fra forrige loppemarked som jeg var på rett før babyen kom.

Det var nemlig en lykkedag. Endelig var det min tur til å finne fine retrosengetøy. Den gamle dama som var ansvarlig i tekstilavdelingen viste meg stolt et helt nytt mørkegrått sengesett fra Turiform. "Dere unge pleier å like litt mørke farger." Hun synes nok jeg var litt merkelig da jeg høflig takket nei og fortsatte å rote i de gamle, slitte dynetrekka. Etterpå kom hun litt forsiktig bort og viste meg hvor putevara lå, tilfelle jeg ville prøve å finne de som hørte til dynetrekka. Det var en veldig søt, gammel dame.

Det ble mye blått og grønt. Putetrekket under her fant jeg to av, og jeg er litt usikker på om jeg har lyst til å klippe i det, eller om det skal forbli putetrekk en stund til.


Dette dynetrekket er så hullete og sammenlappa at her kan jeg klippe med beste samvittighet. Spørsmålet er jo da hvor lenge det holder det jeg lager hvis stoffet allerede er så morkent.

Det siste dynetrekket her fikk jeg også litt hjerteklapp av. Kanskje blir det sengetøy til barnesenga, før resten kan bli mindre biter.

Nå har det tatt meg tre dager å lage dette innlegget. Vi har en "bevegelsesbaby" som best liker å bli båret eller trillet, hompet og ristet litt, så det er ikke ofte jeg har armene ledig. Derfor blir det langt mellom innleggene for tiden og de fine dynetrekka blir nok liggende i kurven sin en stund.

Og hva skal barnet hete? -Navnkonkurranse-

Det er det store spørsmålet om dagen. Hva skal hun egentlig hete? Til onsdagen er hun allerede fire uker gammel og vi skjønner at det er på tide at hun får et ordentlig navn. Det er helt utrolig hvor opptatt folk er av navn. Alle vi snakker med om dagen spør om vi har funnet et navn. På en måte skremmer det meg litt, for det betyr jo at navnet er en viktig del av identiteten din, og det gjør valget enda vanskeligere.



Mannen og jeg er enige om at vi vil ha et norskt navn som man ikke er tvil om hvordan man skriver når man hører det, og ikke tvil om hvordan man uttaler det når man ser det. Altså minst mulig som kan lage "krøll" for barnet i oppveksten. Og så skal jo liksom navnet passe også...


Så hvis du nå har sitti og sett på bildene og det er et navn som har falt inn i hodet ditt så blir vi veldig glade om du deler det med oss. Kanskje vi har kjørt oss fast i feil spor og at ditt forslag får oss på rett vei? Hvis det hjelper har hun foreløpig vist seg som en rolig, iakttagende, men også bestemt liten person.

Blant alle som kommer med et navnforslag trekker jeg ut en som får en liten hilsen i posten.

Håper du har lyst til å hjelpe oss.

Vogga meg litt...

Det er ikke til å komme fra at det vil gå i litt babyting her på bloggen nå. Det er naturlig nok det som opptar dagene mine for tiden. Vogga er laget av veslajentas farfar. Det er et fantastisk stykke arbeid som jeg håper kan gå i arv i generasjoner. Han har tenkt, designet og snekret alt selv. Og så er det farmor som har malt og sydd sengetøy. Veldig hyggelig.

Vogga står i stua slik at vi har lille babyen i nærheten hele dagen. Så lenge hun er så liten vil jeg ikke la henne ligge alene oppe i andre etasje.

De to første bildene ble tatt i ventetiden, på de to siste er vogga blitt fylt. Fylt av verdens herligste, skjønneste.

Måtte tilslutt bare ta med dette bilde av fem små tær som har satt seg fast i teppet. Det er ikke alltid så greit å være liten...

En liten pike

Så er vi blitt foreldre, Mannen og jeg, til verdens vakreste lille pike. Et helt perfekt lite menneske har blitt til i magen min, og for 16 dager siden ble hun hentet ut til oss. Alt er så ferdig, så lite, så akkurat sånn som det skal være.

Det har vært 16 dager med undring, glede, takknemlighet, fortvilelse, overraskelse, frustrasjon, lettelse, latter og tårer, men aller mest lykke. Vi er så utrolig heldige som har fått dette vidunderet inn i livene våre.

- Den natta sov jeg ikke -

Den natta sov jeg ikke
Den første natta
med et nyfødt barn eller en ny kjæreste
var alle sanser våkne
Jeg hadde kjent sparkene under hjertet,
og nå åpnet det seg
Det var deg
En ny kjæreste, kvelden er sen
og to skal lære å være en
Et nyfødt barn, helt i ro
og en skal lære å være to
Jeg lå inntil deg under nattlampen
og fulgte pusten din
inn i morgentimene
mens du sov
og kjærligheten våknet

Cathrine Grøndahl

Takk!

Stelleplassen

Det lille huset er gjort klart til at en person til skal flytte inn her. En liten miniperson. Stelleplassen har fått plass under vinduet på badet. Vi er heldige å ha et stort bad, så vi fikk til og med plass til en kommode under skråtaket.


Både kommoden og stellebordet er fra Ikea. Jeg liker de begge veldig godt. Rene, pene og enkle i utførelsen. Alle oppbevaringskurvene er også fra Ikea, med unntak av den gamle Hansa-kassa som er fra loppemarked.

Jeg har noen flere planer og ønsker for stelleplassen, men alt må ikke komme med en gang. Mannen holder på å male en liten trekasse for meg til å ha stellesaker i. I tillegg har jeg en uro under planlegging i hodet. Det er litt rart å drive og stelle i stand til noe jeg egentlig ikke vet hvordan vil bli. Er det noe du ser jeg har glemt? Har du noen gode tips til oss?


Stoffet jeg har trukket matten på toppen med er et gammelt frottéstoff jeg fant i stoffkassa fra bestemor. Dette stoffet "gjør" hele stelleplassen med de friske, glade fargene og blomstene. Nok et stoff jeg blir glad av å se på. :)



Nå skal jeg snart bli mamma. Dette er merkelige greier...