Min første vimpelrekke!

I dag skal jeg i barnebursdag, og jeg gleder meg sånn. Det er min kusines datter som blir 5 år. Det er alltid så koselig med bursdager hos henne. Stemningen er lett og litt sånn "ta det som det er", selv om det sikkert ligger en del planlegging bak. Og det er også sånn "kom den om har lyst", så i dag blir vi bestemor, mamma og jeg som tar en tur og lar mennene være hjemme.

Så er det altså den søteste femåringen jeg kjenner som skal få denne vimpelrekka. Jeg har sydd på navnet hennes, èn bokstav på hver av de midterste vimplene. Det synes jeg rett og slett ble kjempefint.

Og ja, dere ser her vimpelrekka på baksiden siden jeg ikke har lyst til å vise navnet hennes her. Men jeg ser at jeg har avslørt mitt eget navn ved å ta bilde av navnlappen under her. Synes det er så koselig å kunne signere sitt eget verk med en lapp på.

Nå er det snart på tide å dra av gårde. Jeg satser på ballonger, boller og brus, og jammen skinner ikke sola litt i dag også slik at jeg kan ta på meg litt sommeraktige klær.

Ha en strålende søndag!

Blomsterhav i hagen

Jeg må bare vise dere scillaen som blomstrer for fullt i hagen nå. Det er så nydelig med et slikt blått teppe duvende i vinden.

Eller som et minihav i hagen. Tett i tett står disse scillaene. Og de er like skjønne på nært hold.

De dukker opp flere steder rundt om i hagen. En del har forsvunnet etter at vi la plen i fjor, men om noen år vil de ha spredd seg utover igjen og gjøre enda større deler av hagen blå.

I løpet av helga skal jeg vise dere hjemmesydd presang til ei lita skjønn jente jeg kjenner.
Ha en fortryllende fredagskveld.

Har de potensiale?

En gang for lenge lenge siden, i hvertfall før jeg ble født, dyrket bestemor og bestefar poteter. Og da snekret bestefar disse trekassene til å ha settepotetene i over vinteren. Jeg kan bare huske de stablet opp som hyller i garasjen til bestefar, men hver gang jeg har sett de har de gitt meg massevis av inspirasjon.

Nå har bestemor og bestefar flyttet fra det store huset og jeg har potetkassene hos meg. Disse tre har jeg tatt opp på terrassen og skrubbet i dag, for å se om de har mulighet til et nytt liv. På bildene er det bare den ene som er vasket. Og jeg må frem med malekosten for at de skal bli noe å se på. I tillegg til disse tre har jeg 10 (!) til stående i garasjen.

Jeg ser de for meg som skohyller i gangen, kasser til å ha blader i, eller pledd når vi ikke bruker de. Kassene kan få hjul og romme leker og barnebøker når det blir et behov. De kan brukes som hyller eller rett og slett som kasser til hageredskap. Massevis av muligheter.

Noen av plankebitene har trykk på seg som jeg synes er ganske stilig, men kassene er såpass slitne og møkkete at jeg nok må male de likevel. Bestefar har også vært ute med malekosten litt her og der på de fra før også.

Så hva tenker dere? Har de potensiale??

Når lykken kommer i posten

I går fikk jeg pakke i posten fra Rakel i Danmark. Den inneholdt MASSE herlig fargesprakende stoffbiter som jeg vant i giveawayen hennes. Jeg blir glad bare av å se på bunken med alle slags farger og mønstre, og hodet jobber på spreng for med idéer om hva jeg kan lage.

Som en bonus hadde hun lagt med noen papirbiter og tapetbiter også. Skikkelige godbiter.

Og så var det dette kortet da. Som dere ser oser hele pakken av glede og moro. Lille kyllingen sneik seg med på bildet her selv om påsken strengt tatt er over. Han synes nok at dette så ut som en skikkelig god mamma og ville ikke ned i esken sin igjen. Hihi.

Ha en fin dag!

Påske

Så er det påske. Jeg skal innrømme at påska kommer like overraskende på meg hvert år. Til jul begynner jeg å glede meg og forberede meg i ukesvis i forveien, mens påska liksom bare kommer. Jeg er så heldig at jeg ikke skal jobbe påskeaften i år, så da er det faktisk flere fridager etter hverandre enn i jula. Vi har ingen tradisjoner om å dra på fjellet i vår familie. Hos oss er det påskekrim i både bok- og tv-form, påskegodt, påskemat og vårdager som gjelder. I går fant jeg snøklokker i hagen, og andre løkblomster har også så vidt begynt å stikke opp av jorda.

Her er det bare bittelitt påskepynt. Disse to påskekyllingene, som jeg er litt usikker på om er en stor og en liten kylling, eller mor med barn (er ikke høna hvit da??) glemte jeg å ta med meg da jeg flyttet hjemmefra. Jeg fikk reddet de fra søppelbøttas skjebne en gang jeg var innom mine foreldre i påsken i fjor. Av den enkle grunn skal de få stå og lage påskestemning i hjemmet mitt.

Den lille rutete løperen med blonde rundt fant jeg i Bestemors hus, og den er veldig meg. Stolen og lampa er også fra Bestemor og Bestefar. I følge Mannen har lampa en veldig skummel ledning, så jeg har tent den kun for bildenes skyld i dag (uten at han så det). Hihi.

Det jeg egentlig skulle vise dere i dag er den nye skjenken min. Jeg kjøpte den av en blogger jeg beunder stort, nemlig Lycheli. Jeg anbefaler dere virkelig å ta en titt hos henne. Hun har utrolig mange orginale idéer, og får virkelig ting gjort. Der i heimen skjer det noe hele tiden.

Men nå er skjenken kommet til meg, og jeg elsker den! Egentlig skulle den stå på den andre veggen under bildet av treet, men jeg så med en gang at det ble veldig rotete. Den passer mye bedre der den står nå. Så nå har alle de stygge brunevarene som stod under tv flyttet inn i skjenken. (Jeg klarte det helt selv!) Det er bare dekoderen som må stå utenfor. Og her trenger jeg virkelig deres hjelp, kjære blogge-søstre! Hvordan kan jeg få "gjemt" den bort litt? Den er jo ikke akkurat noen skjønnhet... Jeg prøvde å sette en boks oppå den, men da ble den for varm. Noen forslag??

Jeg har også planer om å henge opp noen bilder rundt tv slik at den forhåpentligvis ikke skal bli så dominerende. Litt sånn som hos denne søte damen. Anbefaler virkelig en titt her og. Tror jeg kunne flyttet rett inn.

Sees snart igjen!

Om å spare

Det har gått over en uke siden forrige innlegg her fra det lille huset. Jeg venter på våren. Jeg venter på på litt mer energi, jeg venter på litt mer tid. Jeg har tatt en pause fra livet, satt det til side. Jeg sier "Vent litt! Jeg skal bare. La meg komme i rute igjen, så skal jeg bli med!"

Det er jo ikke sånn det fungerer. Livet går hele tiden, dagene går, tiden går. Jeg vil så gjerne leve her og nå. Føle at jeg er tilstede, glede meg over hvert øyeblikk. SE hverdagsgledene, huske kjæresten som smiler til meg når jeg kommer hjem, få med meg at sola skinner.



I det siste har hverdagene kun handlet om å komme fortest mulig til helga, og helga har forsvunnet til å hjelpe andre litt og prøve å gjøre husarbeid som jeg ikke orket tidligere i uka. Det lille huset ser likevel ut som et middels katastrofeområde og jeg selv er en sliten potetsekk.

Derfor lar jeg denne lille ikke planlagt bloggpausen fortsette litt til uten dårlig samvittighet. Jeg har funnet frem sparebøssa. Det er ikke bare penger man kan spare. Jeg skal lukke opp øynene og spare solskinn, smil, klemmer, barnelatter, gode smaker, fuglekvitter og lukten av vår. Og dette skal jeg ta frem og lage overskudd, lyst, idéer, tid og energi av.



Jeg setter veldig stor pris på dere som er innom i løpet av uka og titter litt på bloggen min selv om jeg ikke vet hvem dere er. Vi sees snart igjen!

Ha en fin uke!

Med Mannen på handletur

I går fikk jeg lov til å okkupere Mannen hele dagen. Jeg er litt usikker på om han forstod at det dreide seg om hele dagen da vi forlot det lille huset, men da vi først hadde kjørt så langt at vi var på "feil" side av Oslofjorden skjønte han at det ikke var mulig å komme hjem til garasjen sin før seine kvelden. Turen gikk først til søte Lycheli for å kjøpe sjenken hennes. Den er nydelig! Men jeg har ikke helt fått plassert den på en måte jeg er fornøyd med ennå, så bilder må vente litt. (Bildene i dag er tatt oppå skjenken da, men det gir jo ikke akkurat noe strålende inntrykk av selve møbelet...)

Så gikk turen videre til IKEA i håp om å se oss ut en sofa vi begge kunne trives med. Jeg durte rett bort til Ektorpen, og var overlykkelig over hvor fantastisk god den er å sitte i. Mannen ristet på hodet og synes den så for gammeldags ut med de runde armlenene, og vips var han borte og klappet og strøk på de store mørke skinnsofaene mens det glitret i øynene hans. Stakkars Mannen kommer aldri til å få skinnsofa. Så gikk vi videre.

Deretter gikk turen til Ski hvor vi hadde litt forskjellige mål, Mannen og jeg. Dagens bilder er fra nye skatter hos Panduro. Jeg trodde ikke jeg likte blått, men kanskje gjør jeg det litt likevel. De gir litt vårfølelse hvertfall.

Underveis på turen vår hadde jeg bedt mine kjære foreldre på middag så vel hjemme igjen ble det middags-og dessertlaging på høyt nivå. Det er utrollig hva man får gjort på en dag hvis man bare går inn for det. Ikke helt sikker på om Mannen er enig siden han ikke fikk gjort noe av det han hadde tenkt. Men i dag har han fått gjøre egne ting, altså!